Om nærhet og lengsel

Det er først i de senere år at jeg har begynt å lengte. Jeg var sjelden plaget av det før, men nå hender det at jeg lengter både etter barn, barnebarn, foreldre og ikke minst kona mi, Magna. Det er deilig bare å være sammen.

Dersom du hører til dem som kjenner oss, vet du at Magna og jeg er mye på farten – som oftest hver for oss. Derfor setter vi enormt pris på å få anledning til å være på samme sted samtidig. Vi behøver ikke å være på hver vår side av jordkloden for å lengte – det er nok å være hvert vårt rom for å kjenne at det er noe som mangler.

Lengsel er ikke bare negativt. Det kan være godt å glede seg til å treffes igjen. I tillegg blir den (og de) jeg er glad i veldig nær selv når de er borte – nettopp fordi lengselen gjør at de er til stede i tanken. Kanskje det var det Tor Jonsson fanget i setningen: ”Nærast er du når du er borte” ?
Er det slik med Gudslengselen også? Jesaja skriver:

Vi lengter inderlig
etter deg og ditt navn.
Om natten stunder min sjel etter deg,
ja, min ånd i mitt indre søker deg.
Jes 26:7–9

Gud er både nær og langt borte på samme tid. Ja, jeg lengter etter ham, men lengselen gjør at han også er nær. Jeg tror faktisk at å lengte er sunt!