Sparing

For tida er det mye fokus på sparing. I sin nyttårstale siterte statsministeren Josefs råd til Farao om å spare i de syv fete årene slik at de kunne møte de syv magre. Jesu første under fant sted i et bryllup i Kana. Etter at vannet som ble forvandlet til vin ble servert til gjestene utbryter de:

«Andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
Joh 2:1–11

Jeg er veldig opptatt av hvordan Johannesevangeliet skal leses fordi jeg er overbevist om at det må leses spiritualistisk. Det vil si at alt som står der har en dypere åndelig mening enn det som kommer til uttrykk i beretningen.

Hvordan tolker jeg ”spart til nå” i en åndelig sammenheng?
Starten på Jesu jordiske gjerning er også begynnelsen til en ny ”æra”. Når en gang Gud skal gjøre alle ting nye begynner det også med et bryllup. Vinen er et symbol på Den hellige ånd. Vi har fått Den hellige ånd allerede nå, men den er kun ”den første frukt av høsten som kommer” (Rom 8:23). I denne verdens tankegang er det vanskelig å forstå at vi ikke får ta ut alt det beste med en gang. Men det jeg har smakt gir meg lyst på mer – og jeg vet at det kommer til å bli enda bedre!

Relatert innlegg:
Må ha det, bare må ha det!