Hva er vitsen?

Spørsmålet kom i forbindelse med ”nyheten” om gullstøv i en del kristne sammenheng for ti år siden.
”Skjønner ikke hva Gud skal med unyttige undre!” var det en som skrev i Vårt Land.
Selv hadde jeg ikke gjort meg opp noen mening, men min reaksjon på innlegget i avisen kom raskt:
”Hvorfor skal et menneske utfordre Gud om nytteverdi – hva er så nyttig med et vissent fikentre?”

To uker senere opplevde vi selv at Gudsnærværet i et møte førte med seg gullstøv. Fremdeles har jeg ingen annen forklaringen enn at Kongenes konge passerte forbi. Jeg undres, og frydes over undringen. Jeg vet hva jeg har sett og det er nok. Illustrasjonsbildet er hentet fra en annen webside, og siden oppfordrer leserne til selv å prøve det de ser og leser uten at redaksjonen kan gå god for alt innhold.

Jeg samstemmer med en slik oppfordring - Det er ikke avgjørende for verken for din eller min evige salighet at vi tror på slike fenomen. For det eksistensielle handler det bare om at vi tar imot det Jesus gjorde for oss på korset.
Jeg kan bare konstatere at Gud gjør ting for å utfordre vår undring:

Da de tidlig om morgenen gikk forbi fikentreet, så de at det var visnet fra roten av. Peter husket Jesu ord, og sa: «Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet.» Og Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud!»
Mark 11:20–26

Det gjør noe med min tro når jeg ser ting som jeg ikke kan forklare, for troen handler om noe som går lenger enn det jeg faktisk kan forstå på rasjonelt vis. Da spør jeg ikke lenger om hva som er vitsen.