Lille speil på veggen der!

Hva er det som kan gi det beste og sanneste bildet av meg som menneske? Sosiologen Charles Horton Cooley introduserte i 1902 begrepet ”looking glass self”. Cooleys teori er at et menneskes selvbilde formes av samhandlingen med og oppfattelsen av hvordan det påvirker andre. Jeg speiler meg altså i andre mennesker, og på den måten bekreftes jeg som menneske. Det er en interessant tanke, og inneholder sikkert mye sannhet, men er det nok for meg å bli bekreftet der?

I følge skapertroen er jeg skapt i Guds bilde. Da er det også i det ”speilet” jeg må bekreftes som den jeg er. Det beste stedet å finne det speilet er i Bibelen:

For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil. Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut.
Jak 1:19–25

Der og bare der får jeg se det sanne bildet. Men da Gud ble menneske kom han ikke bare full av sannhet – men også av nåde (Joh 1:14). Nåden er en del av speilbildet – og det vil jeg aldri glemme!