torsdag 17. september 2009

Arbeidsnarkomani

I forrige uke var jeg sammen med en som kalte seg ”recovering workoholic” – en ”snart frisk arbeidsnarkoman”. Oppdragsfokuset som vi har i Guds rike – og som er et riktig fokus! – appellerer til de arbeidsomme. Med et oppdrag som aldri blir fullført kan det fort ende i at jeg jobber uten å stoppe og tenke på hva som gir resultater. Det er ikke et oppdrag som Gud har overlatt til oss for så å trekke seg ut. Det er hans oppdrag og i sin raushet har han inkludert meg og alle som responderer på kallet. Da blir det feil dersom jeg skal gjøre jobben for Gud og ikke sammen med ham.
    «Hvis dere vender om
    og holder dere i ro,
    da skal dere bli frelst.
    I stillhet og tillit skal deres styrke være.»

    Jes 30:15–18
Tilliten har jeg, men å holde seg i ro som et tegn på at jeg har den, er mange ganger vanskelig.


Source: Geek & Poke

2 kommentarer:

eirik sa...

Jeg sier bare amen og amen.

I FA sammenheng er man forresten flinke til å skape forvirring ved å bruke begrepet kall i betydningen sendelse. Resultatet kan fort bli initiativ født ut av dårlig samvittighet (plikt) og tuftet på egen dyktighet. Det er en dødelig kombinasjon.

Tror både en Laodikea- og en Marta-diagnose passer på kirken i Norge, men ting er i ferd med å skje. Spørsmålet er om FA vil omvende seg.

Beathe sa...

Jeg, tror jeg vil skrive opp disse linjene som en hustavle også jeg!!! Så viktig, og så vanskelig (for meg i alle fall!). Ha en velsignet dag. Smil fra Beathe