Etter sommerens Oasestevne i Skien har det vært en del skriverier i
Vårt Land om profetier og profetienes plass i individets og nasjonens liv.
Jeg var ikke tilstede på stevnet, og innlegget er derfor ikke om det som skjedde der, men om profetier generelt. Dagens bibelord åpner med følgende frase:
Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.
1 Joh 4:1-11
Jeg tror på profetier. Det har kommet viktige innspill i mitt liv gjennom profetiske hilsener. Gud har også tidvis brukt meg til å komme med profetiske hilsener til mennesker. Det er mange måter å presentere en profeti på, men det viktigste er ydmykhet overfor det faktum at vi
”forstår og taler profetisk stykkevis” – slik Paulus gir uttrykk for (
1 Kor 13:9). Derfor er det viktig å etterprøve profetiene. Samsvarer de med Guds ord? Blir det stadfestet av andre profetier? Er den åpenbart av ånd og ikke sjel? Dette siste er et stort tema. De fleste kan oppfatte om noe som bæres fram har demonisk opphav, men å skille mellom sjel og ånd fordrer et personlig forhold til Den hellige ånd. For ca 100 år siden skrev Jessie Penn-Lewis boka
”Sjel og ånd”. Den ga meg ny innsikt om temaet og jeg anbefaler den gjerne.
Jeg drømmer om at en større åpenhet for det profetiske går hånd i hånd med en sunn prøving av åpenbaringene. Begge deler er i tråd med Guds ord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar