Ondskapens problem

...vil alltid være et mysterium for meg. Når jeg har som mål å skrive en kort refleksjon til dagens bibelord, burde jeg latt temaet ligge. Men når jeg leser beretningen om Kain og Abel (1 Mos 4:1-16) er det så mange berøringspunkter med dette problemet, at jeg er nødt til å skrape litt i overflaten. Standardspørsmålet: ”Hvordan kan det være en god Gud når det er så my ondt i verden?” presser på. Teksten inneholder religion, forbigåelse, sjalusi og mord. Midt i det hele står to brødre. Hendelsen finner sted en tid etter ”fallet”. Derfor har det allerede funnet sted en ”dom”. Guds dom er at han overlater oss til vår egen ”sviktende dømmekraft” (Rom 1:28) og lar våre egne gjerninger ramme oss selv (Esek. 22:31). Jeg tror Gud på denne måten forsøker å få meg til å forstå at jeg trenger ham.
Jeg tror ikke Kain ”kjente” Gud. Kun noen få utvalgte gjorde det før Jesus åpnet dette som en mulighet for alle mennesker. Men også i dag er det mange som ikke bryr seg om å kjenne Gud, og hele menneskeheten høster negativ frukt av det. Har Gud sluttet å bry seg?
Jeg tror at uskyldig utøst blod også i dag ”roper til Gud fra jorden” (1 Mos 4:10). Og Gud roper tilbake til dem som vil kjenne ham: ”Gjør noe med uretten! Gjør det for Jesu skyld, for hans blod taler sterkere enn Abels blod (Heb. 12:24). Jeg vil engang gjøre slutt på ondskapen, men først vil jeg at alle mennesker skal få et glimt av min godhet.”