What a Wonderful World

Det er nydelig å lytte til Louis Armstrongs versjon av sangen. På vakre forsommerdager er det lett å være enig. Men så skjer det en katastrofe eller en meningsløs krigshandling og da begynner jeg å tvile. Slike ambivalente følelser kan også komme når jeg synger "Deilig er jorden".
Serafene ropte:

«Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot.
All jorden er full av hans herlighet.»
Jesaja 6:1-8

De så det som var godt på jorden – det som representerte Herrens herlighet. Jeg ville ikke bli forundret om de i evigheten stiller opp og korer ”ol' Satchmo” i sangen hans.
Da Jesaja var vitne til serafenes lovprisning, ble det plutselig klart for ham at ikke alt var herlighet likevel. Han følte seg uren og han så at menneskene han levde blant også var urene. Han mente faktisk at det var ”leppene” som var urene.
Er ikke de aller fleste konflikter og kriger oppstått nettopp på grunn av ”urene lepper” - ord som aldri skulle ha vært sagt?
Først etter at en av serafene hadde tatt bort Jesajas ”synd og skyld” kunne han stille seg til disposisjon for Guds kall. Kanskje han samtidig ble vár at jorden er ”full av Herrens herlighet”?
Å få oppleve at synd og skyld er tatt bort skaper tro på forvandlingens mulighet. Det gjør det godt å leve på jorden, og derfor er det viktig å forvalte den på en forsvarlig måte. På toppen kommer håpet om et evig liv og jordens gjenfødelse.
What a Wonderful World that will be!!!