Gud & NAV

Jeg ønsker ikke å bidra til hets av NAV. Reformer tar tid, og de som jobber på slike kontor får mye ufortjent kjeft i likhet med de stakkars NSB-konduktørene hver gang kjøreledningen har ramla ned. Til syvende og sist er det sikkert produsenten av de ubrukelige doble fustasjopphengsforkoblingene som har skylden!
Det er mulig å forstå intensjonen bak NAV-reformen, men min sosialfaglige bakgrunn gjør meg nysgjerrig på om det er realistisk å få det til å fungere. Her skal en saksbehandler forvalte lover som i utgangspunktet er ment å utfylle hverandre og derfor bygger på motstridende prinsipper. I trygdelovgivningen er det bokstav som gjelder, i sosiallovgivingen skjønn. Det blir som å sette lov opp mot evangelium. Eller for å si det med Mesteren selv: Som å tjene både Gud og Mammon – noe som i følge Ham er umulig fordi man vil hate den ene og elske den andre. Jeg kan se for meg at en saksbehandler med en lang kø av klienter fort vil elske en lov framfor en annen.

Egentlig tror jeg man må være Gud for å få noe slikt til å fungere. Han er både lovgiveren som presenterer sannheten, men han er også den uforbeholdne nådeformidleren:

Farløses far og enkers forsvarer
er Gud i sin hellige bolig.
Gud lar ensomme finne et hjem,
han lar fanger slippe ut til lykke og trivsel,
men opprørere må bo i et øde land.
Salme 68:5-11

Deilig å kjenne en slik Gud. Det betyr ikke at jeg alltid forstår hans avgjørelser, men jeg har lært meg at alt tjener til det beste for meg som bruker av det himmelske sosialkontor – Guds hellige bolig.