Sukket er egentlig et lite paradoks, for veldig ofte opplever jeg å få spørsmålet ”Hvordan kan jeg høre Guds stemme?” Det antyder at det er en generell holdning at mennesker vil høre Gud. Det er mulig det er feil, for salmistens sukk er:
Hans innfallsvinkel er ikke et spørsmål om hvordan, men om vilje til å høre Gud. Kanskje det er nøkkelen til å høre ham? Vil jeg egentlig høre det Gud har å si? Oppmuntring og trøst er OK, men hva med formaningene? Jeg er overbevist om at alle aspektene er der. Jeg er veldig begeistret for og elsker lovsang, men den må aldri gå på bekostning av viljen til også å høre Gud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar