Dette er et tema jeg brenner for, og det var også temaet for undervisningen jeg hadde sist helg. Arenaen var konferansen "Bygget" på Gullbrannagården ved Halmstad. Det var korpset i Halmstad med lederne Ewa-Marie og Markus Kihlagård som arrangerte stevnet for fjerde gang. De er noen herlige mennesker som elsker Jesus! Det var inspirerende å møte dem igjen. Flott var det også å høre Chick Yuill som hovedtaler. Jeg trenger ikke å skrive så mye verken om konferansen eller mitt eget tema, for både jeg og mye av konferansen ble blogget av Rut og Peter Baronowsky. Flott å møte dem igjen også - og bloggen deres er en ressurs - kan anbefales: rupeba.se
Link til mitt innlegg finner du HER!
tirsdag 19. august 2008
tirsdag 12. august 2008
Finnes det en ”kristen” pedagogikk?
Jeg står på farten og skal til Nordfjord folkehøgskole for å treffe ansatte ved folkehøgskolene på Nordvestlandet. Der skal jeg bl.a. ha et innlegg om dette temaet:
Finnes det en ”kristen” pedagogikk?
Jeg hører med til dem som er skeptisk til å bruke ”kristen” i forskjellige kombinasjoner – enten det blir brukt som et kvalifiserende eller diskvalifiserende adjektiv. Det averteres med ”kristne reiser” og snakkes om kristne artister. Før var det kristne måter å kle seg på – i hvert fall var det måter å kle seg på som ble beskrevet som ”verdslig” og som ikke ble akseptert i ”kristne miljø” (hva nå det måtte være). Min salige mormor, som var en oppriktig kristen, gikk som ganske ung mor på et møte i Frelsesarmeen stolt med sin nye hatt – med fjær. Møtelederen kom ned fra plattformen med saks og klippet av fjæra.
Da Dietrich Bonhoeffer skrev om kirkens frykt for sekularisering, mente han at kirken selv var delvis skyld i denne utviklingen på grunn av det tilsynelatende behovet for å ”bevare det hellige i et lukket rom”. Med andre ord å merke noe som mer kristent eller hellig og skille dette fra det verdslige. Hans forslag til botemiddel var at det ”hellige” måtte bli ”verdslig” og det ”verdslige” ”hellig”, og at det var nettopp det som skjedde da ”den hellige Gud” ble ”menneske” – inkarnasjonen. Kanskje det var det vår kjære Grundtvig også var inne på da han postulerte ”Menneske først, kristen så!” – og der forenes muligens den frilynte og den ”kristne” folkehøgskolen – ooops der var det igjen!
Å snakke om en kristen pedagogikk som noe annet enn generell pedagogikk vil derfor være kunstig og føre til en ytterligere segregering – for ikke å si sekularisering. Det som derimot er mulig og fullt ut gyldig er å snakke om:
Jesus som pedagog
En grunnlegger av en bevegelse som har bestått i 2000 år og som teller langt over en milliard tilhengere må ha hatt en rekke talenter – også på pedagogikkens område. Dette er ingen uttømmende beskrivelse av ”Pedagogen Jesus”, men et forsøk på gi et lite bilde av noen sider ved hans ”pedagogiske” virksomhet. Dette vil forhåpentlig sette i gang en tankeprosess og gi noen impulser som vi kan ta med oss inn i vår pedagogiske hverdag.
Dersom du er interessert i hele innlegget, kan du hente det i pdf-format her
Finnes det en ”kristen” pedagogikk?
Jeg hører med til dem som er skeptisk til å bruke ”kristen” i forskjellige kombinasjoner – enten det blir brukt som et kvalifiserende eller diskvalifiserende adjektiv. Det averteres med ”kristne reiser” og snakkes om kristne artister. Før var det kristne måter å kle seg på – i hvert fall var det måter å kle seg på som ble beskrevet som ”verdslig” og som ikke ble akseptert i ”kristne miljø” (hva nå det måtte være). Min salige mormor, som var en oppriktig kristen, gikk som ganske ung mor på et møte i Frelsesarmeen stolt med sin nye hatt – med fjær. Møtelederen kom ned fra plattformen med saks og klippet av fjæra.
Da Dietrich Bonhoeffer skrev om kirkens frykt for sekularisering, mente han at kirken selv var delvis skyld i denne utviklingen på grunn av det tilsynelatende behovet for å ”bevare det hellige i et lukket rom”. Med andre ord å merke noe som mer kristent eller hellig og skille dette fra det verdslige. Hans forslag til botemiddel var at det ”hellige” måtte bli ”verdslig” og det ”verdslige” ”hellig”, og at det var nettopp det som skjedde da ”den hellige Gud” ble ”menneske” – inkarnasjonen. Kanskje det var det vår kjære Grundtvig også var inne på da han postulerte ”Menneske først, kristen så!” – og der forenes muligens den frilynte og den ”kristne” folkehøgskolen – ooops der var det igjen!
Å snakke om en kristen pedagogikk som noe annet enn generell pedagogikk vil derfor være kunstig og føre til en ytterligere segregering – for ikke å si sekularisering. Det som derimot er mulig og fullt ut gyldig er å snakke om:
Jesus som pedagog
En grunnlegger av en bevegelse som har bestått i 2000 år og som teller langt over en milliard tilhengere må ha hatt en rekke talenter – også på pedagogikkens område. Dette er ingen uttømmende beskrivelse av ”Pedagogen Jesus”, men et forsøk på gi et lite bilde av noen sider ved hans ”pedagogiske” virksomhet. Dette vil forhåpentlig sette i gang en tankeprosess og gi noen impulser som vi kan ta med oss inn i vår pedagogiske hverdag.
Dersom du er interessert i hele innlegget, kan du hente det i pdf-format her
Abonner på:
Innlegg (Atom)