Hva er det egentlig som skal til?
Jeg kjenner igjen spørsmålet fra mitt eget liv, og etter samtaler med andre mennesker. Vi ber, ingenting synes å skje. Tvilen kommer snikende. Rundt oss hører vi om andre som opplever bønnesvar. Mennesker blir frelst og helbredet, men hvorfor skjer det ikke noe med mitt bønneemne?
Vi nærmer oss et av de vanskeligste eksistensielle spørsmål, og jeg har ingen ambisjoner om å gi en tilfredsstillende forklaring, men vil gi et par refleksjoner har vært meg til hjelp. Jesus ga oss en liknelse om en enke og en dommer. Hun kom igjen og igjen og krevde sin rett. Til slutt ga dommeren etter og gjorde slik hun ba om. Jesus sier at det er liknelse om å be og ikke gi opp (Luk. 18:1-8). Nå tror jeg ikke at Tommy kan hevde å ha "rett på ei lue". Er det da noe vi har "rett på"? Bibelen taler klart om at Gud tar et oppgjør med all ondskap. Derfor skal vi bekjempe f. eks. sykdom med alle de midler som står til vår disposisjon: leger, medisiner og bønn. Da yngste jenta vår var fire år og svært plaget av astma, sa hun ved en anledning: "Det er tre ting som hjelper, pappa: saft, medisin og bønn".
Hva er det egentlig som skal til?
Det er hver dag å få komme til ham og legge fra seg byrden, finne hvile og bære videre det Jesus ber oss om å bære videre (jfr. Matt. 11:28ff). Det kan være vitnesbyrdet om full helbredelse, vitnesbyrdet om at han har gitt meg kraft gjennom sykdommen og at jeg føler meg nærmere ham enn noen gang eller et vitnesbyrd om at jeg fikk den propell-lua som jeg ønsket meg så sterkt. Lykke til Tommy - stå på!
Og det gjør vi i Templet også – vi fortsetter å be om å få være redskaper til menneskers frelse, fornyelse og helbredelse!
Publisert i Tempelnytt nr. 3 - 2001
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar