”Skjebnefellesskap med William”

For noen år siden reiste jeg med et ungdomsorkester fra en divisjon i Nord-England. De hadde også med seg et lite mannskor som sang en hyllest til William Booth. Sangen inneholdt setningen: ”When you found your destiny, you found mine too!”

Utsagnet refererer til Williams uttalelse til Catherine da han beskrev sin kallsopplevelse:

”Jeg har funnet min livsoppgave!”

– og den oppgaven er du og jeg blitt en del av. Ønsket om å nå mennesker med evangeliet var så sterkt at han var villig til å bruke nær sagt en hvilken som helst metode for å oppnå sitt mål. Vi har valgt å gå inn i denne tradisjonen. Det fantastiske med akkurat denne tradisjonen er at den hele tiden går nye veier og prøver ut nye metoder for å nå sine mål. William Booth kunne uttale seg sterkt om å leve i denne dynamikken:

”Hvis Frelsesarmeen er energisk, trofast og stødig, vil den gå fra store til større ting. Hvis den er lat og mister sin iver, vil den gå til grunne…ja, jeg håper den vil gå til grunne og forsvinne, for døde ting skulle ikke oppta grunnen, men gi plass for det levende”

Det er krevende for oss å stadig være i utvikling. Som gutt hadde jeg rett som det var smerter i muskler og skjellett – på godt stavangersk kalte min mor det for ”Vokstraflåg” – vekstsmerter. Hvis vi vil vokse som Guds barn, hvis vi vil vokse som Herrens tempel, må vi være villige til å tåle vekstsmertene. William Booth opplevde det – vi vil dele skjebne med ham.

Publisert i ”Tempelnytt” nr. 9 - 2000