Når Gud synes langt borte

Den vanligste feilen jeg kan gjøre i min tilbedelse, er å søke opplevelsen i stedet for å søke Gud. Fokus endres da fra ham til meg og følelsene kan bli en parameter for min vurdering av om Gud er nær eller ikke. Dersom han ikke ”oppleves nær”, kan det igjen påvirke troen min. Tro handler ikke om følelser, men om lydighet til hans ord. Han har lovet å være nær. Da må det være utgangpunktet for min tilbedelse av ham. Akkurat nå mens jeg skriver dette, akkurat nå mens du leser dette, er han nær!

Dette kan fort misforstås slik at jeg fornekte det jeg føler, men:

• Ekte tilbedelse er å fortelle hvordan jeg har det:

David opplevde ofte at Gud var langt borte, men samtidig som han innrømte det, fortsatte han med å søke Gud og tilbe ham.*
Jesaja gjorde det samme: Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, Israels Gud og frelser. (Jes 45:15)

• Ekte tilbedelse er å fokusere på Gud og han er uforanderlig

Job var kanskje bibelens ”mest forlatte menneske”, men han fokuserte på at:

Gud er god og kjærlig – 10:12
Gud er allmektig – 42:2
Gud ser detaljene i livet mitt – 23:10
Gud har kontroll – 34:13
Gud har en plan for livet mitt – 23:14
Gud vil frelse meg – 19:25

• Ekte tilbedelse er å stole på at Gud holder sine løfter

I tilbedelse er det alltid godt å minne ham om det han har lovet. Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. (Hebr 13:5)

• Ekte tilbedelse er å huske hva Gud allerede har gjort

Han har gitt sin Sønn. Sønnen har gitt sitt liv. Den hellige ånd har gitt meg liv og kraft!

Dagens ’manna’:

Gud er Gud uansett hva jeg føler

-----------------------------------------------------

* Se f. eks. Salme 10:1; 22:2 & 43:2
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 14 av 40 (26 dager igjen av 2012)