Var tidspunktet viktig?

Spørsmålet følger naturlig gårsdagens fokus på stedet, og svaret er det samme ”ja” og ”nei”.

Også for tidspunktet er det mulig å finne teologiske argumenter. At den første utgytelse av Ånden med påfølgende forløsning av det profetiske skjedde akkurat i den jødiske pinsen = Sjabu‘ót (ukefesten), er spennende. 

Pinsefesten ble feiret til minne om at Moses mottok de ti bud som han gav til israelittene. Det var begynnelsen til lovens, eller bokstavens tidsalder. Da Ånden ble gitt, markerte det starten på en ny tidsalder: ”han gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.”  

2 Kor 3:6

Ettersom disiplene profeterte på fremmede språk var valg av tidspunkt på dagen også viktig. Dette var så ekstraordinært at tilhørerne trodde disiplene var drukne. Det var nettopp dette Peter tok tak i da han begynte å tale – jøder drakk ikke så tidlig på dagen, så det måtte være noe annet, noe nytt.  

Men som for valg av sted, er tiden primært viktig fordi det er Gud som velger den. På en kongress i 1997 merket at det var noe Gud ville ha fram. Av forskjellige grunner følte jeg ikke at det var riktig at jeg skulle bære det fram og ba om å få slippe, eller at jeg eventuelt kunne bære det fram ved en annen anledning. Jeg fikk slippe, men det var Guds timing. Det var veldig spennende å lytte til en kollega som fra en helt annen kant av salen gikk fram til scenen og bar fram et budskap. Det var spennende å høre hennes tolkning av de signalene jeg også hadde oppfattet. Ordvalgene var hennes, men innholdet var det samme som jeg eventuelt ville båret fram med mine valg av ord. Når Gud velger tidspunkt er det viktig å være lydig.

Ved noen anledninger har jeg fått et budskap med en klar overbevisning om at Den hellige ånd vil si når tiden er inne for å bære det fram. Guds tid er viktig, og den er uavhengig av høytider eller tidspunkt på dagen.   

Dagens ’manna’:

Når Gud velger tid, er det aldri tilfeldig.