Hvordan kommer jeg i gang?

Spørsmålet er sikkert relevant i mange sammenheng, men jeg har ofte hørt spørsmålet knyttet til nådegavebruk generelt og det profetiske spesielt. Jeg sitter ikke med fasit, men jeg tror det er tre faktorer som er viktige forutsetninger:

1. Jeg er villig til å være et redskap på Guds premisser

2. Jeg er villig til å overlate kontrollen til Gud

3. Jeg er villig til å lytte til hva Gud vil si

Ad 1) En av utfordringene jeg har er at jeg har forutinntatte oppfatninger om hva en profeti er, hvordan Gud skal formidle den til meg og hvordan jeg skal formidle den videre. Det er Gud som er Gud og da må han få bestemme. Naaman holdt på å gå glipp av en helbredelse fordi han hadde forutinntatte oppfatninger om hvordan den skulle formidles – se 2 Kong 5:9-12

Ad 2) I følge Maslows behovspyramide, er trygghet det jeg søker når de fysiologiske behov er dekket. Følelsen av å ha kontroll skaper trygghet og hører altså med til noen av våre mest basale behov. Å overlate kontrollen til Gud er på mange ensbetydende med å miste ”sitt liv” for så å finne det igjen. Når jeg har overlatt kontrollen til Gud, har jeg også lagt ned kravet om å forstå alt som skjer – se Matt 16:25

Ad 3) Villighet til å lytte er ensbetydende med at jeg villig til å bruke tid på å lære Guds ”stemme” å kjenne. Det skal jeg skrive mer om i morgen – se Åp 2:7

Er disse forutsetningene til stede, tror jeg Gud kan tale gjennom meg.

___________________________

Illustrasjonen er hentet fra boka ”Å forkynne Guds storverk - Retorikk for kristen forkynnelse og bibelbruk” av Kjell Arne Morland