Fiskeren Markus

Jeg har alltid tenkt at nå må jeg få lest boka ”Kilden” av Gabriel Scott. Det har jeg aldri fått gjort, men jeg vet likevel litt om innholdet.

Da jeg var 12 år kjøpte mamma boka og hun kunne ikke la være å lese bruddstykker høyt for tilfeldig tilstedeværende (og takk og lov for det!). Hennes fascinasjon over fiskeren Markus var smittende, og jeg har aldri glemt fiskerens enkle filosofering:
Når folk så en av teinene hans, konkluderte de at det måtte være Markus sitt arbeid på grunn av kvaliteten, men de samme menneskene var blinde for den fullkomne naturens Skaper. Hvordan er det mulig? tenkte Markus.

Jeg vet ikke om Scott hentet inspirasjon fra Hebreerbrevet, men det finnes utvilsomt noen parallelle tanker:

Et hus må jo alltid være bygd av noen, men Gud er den som har bygd alt.
Hebr 3:4

Igjen er det behovet for å sette Jesus i perspektiv som er motivet for å anvende dette bildet. Denne gang er det ikke i forhold til englene, men i forhold til Moses – og i sin tur ’menigheten’. Moses fikk nemlig dette vitnesbyrdet fra Herren: ”I hele mitt hus er han den mest betrodde.” ¹ Derfor er Sønnen verdig til å få større ære enn Moses² og han er satt til å styre Guds hus. Og dette blir dagens konklusjon og ’manna’

hans hus er vi, så sant vi holder fast på frimodigheten og det håpet som vi er stolte av.
Hebr 3:6

Et klart ”Halleluja” både for nåden som gjør at jeg er en del av huset og for styrelederen!
______________________________________
¹ 4 Mos 12:7
² Hebr 3:3