Øyeblikkelig

Tre ukers sommerferie er over.

På privatfronten har den vært god, men som nordmenn flest har jeg også blitt indirekte berørt av den 22. julis kyniske ondskap og funnet trøst i godheten som har fulgt i kjølvannet.

Likevel - jeg har fått snekre på et prosjekt som virkelig har vært utfordrende når det gjelder å finne gode løsningsalternativ. Ingenting gir meg bedre ”avkobling” enn slike utfordringer, og enda bedre: Prosjektet er langt fra ferdig – jeg har mange hyggelige timer foran meg når jeg igjen besøker Brødsjø. Det har også vært masse hyggelig tid sammen med familie både i generasjonen over – og de to som kommer etter.

Artig med barnebarn: Når de får en idé må det skje øyeblikkelig. Det kan ikke vente et sekund. Selv om de er barn og normalt sett har hele livet foran seg så må det skje med det samme.

Det er noe herlig med en slik innstilling, og det er kanskje derfor at Guds rike hører barna til og at vi må bli som barn for å komme inn i det.

Peter var i lenker og sov mellom to vakter. Han ble vekket av en engel og fikk beskjed om å skynde seg og stå opp. Den impulsive Peter som jeg tror bevarte ”barnet i seg” så lenge han levde, sa ikke ”Vent litt, trenger bare å sove litt lenger først” eller ”Skal bare…”. Han reagerte umiddelbart:

” Med det samme falt lenkene av hendene hans…”
Apg 12:6-7

Gud, hjelp meg å bevare barnets spontanitet i møte med deg slik at jeg ikke blir sovende i lenker mellom denne verdens vaktposter!