Hjemsted

Det er noen år siden jeg hørte Ivar Simastuen sang: ”Det er godt å komme hemmat”, men det er ikke mer enn et par dager siden jeg hørte den nye "Vinjesongen". Begge sangene er en hyllest til hjemstedet. Det er godt å ha et sted å komme hjem til.

…men kanskje ikke alltid(?):

«Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godt mottatt på sitt hjemsted...»
Luk 4:23-30

Det var Jesus som uttalte dette i sin hjemby og det ble ikke godt mottatt. Axel Sandemose ville sannsynligvis sagt at Nykøbing og Nasaret har en ting felles: De kan dekkes av navnet Jante. Mon tro om det gjelder alle hjemsteder?
Ikke så usannsynlig.

Jeg har alltid hatt et hjem, men har ofte savnet et ”hjemsted”. Kanskje det er noen fordeler med ikke å ha det? Da kan jeg føle meg ”hjemme” mange steder – ja, det hender til og med at jeg nynner ”Maybe its because I’m a Londoner, that I love London so” når jeg trasker gatelangs i millionbyen.

I morgen skal jeg være med om et arrangement i Kroken. Det er det nærmeste jeg kommer et hjemsted. Jeg er blitt godt mottatt der, og folk lytter når jeg taler. Lurer på om de som er født og oppvokst der opplever det på samme måten? Jeg drømmer om at alle kan få lov til å være den de er i Kristus og være det med frimodighet - også på sine hjemsteder.


og her er en refleksjon rundt "Janteloven"