Så nær!

”Har du vært i Israel?”

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått spørsmålet. Svaret er fortsatt ”nei” – men, jo, jeg har på sett og vis vært der. Jeg har opplevd inkarnasjonens under i Betlehem, frelsens under på Golgata, pinsens under i Jerusalem osv.

Jeg opplevde for øvrig ”Toronto-velsignelsen” uten å ha vært i Toronto, og jeg har deltatt i Utøyas sorg uten å ha vært på ”minnestedet”.

Jeg er ikke imot ”pilegrimsferder” el.l., men jeg tror det unike med den kristne tro er at den er løst fra steder og elementer. Jesus snakket om at de sanne tilbederne ikke knytter sin opplevelse opp mot steder, men tilber i ånd og sannhet.

Moses hadde sett dette, men det var så få i hans samtid som så rekkevidden av det:

«… ordet er deg ganske nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det.»
5 Mos 30:11–16

At det fortsatt har relevans i den nye pakt slår Paulus fast ved å sitere Moses.
Det betyr ikke at det er galt om man hadde dratt for å se ”steintavlene” (om det var mulig), reiser til Torino når likkledet vises fram, gjør en pilegrimsreise til Israel, Santiago de Compostella eller for den del Toronto.

Men akkurat nå er Gud, jeg trekker pusten - og sier til meg selv en gang til: Akkurat nå er Gud så nær som han kan være. Han er i min munn og i mitt hjerte – ja, det er i ham jeg lever, beveger meg og er til!