Å forstå Herrens ledelse

Salmisten har følgende bønn:

La meg skjønne den vei dine påbud viser!
Jeg vil grunne på dine under.
Sal 119:27

Heldigvis ber han ikke om å forstå undrene også – for et under fordrer undring – hvis ikke er det ikke et under. Nå kan det finnes gode forklaringer på hvordan et under kan inntreffe, men det vil alltid være undring rundt f. eks. timingen - at det skjedde ”akkurat da!”.

Men går det an å forstå Herrens vei?

Jeg tror det. Ikke nødvendigvis i forkant (kanskje til og med sjelden da), men i etterkant, når brikkene har falt på plass. Jeg har ofte lurt på hvorfor vi bare fikk tre år i Moldova. Uten å bebreide verken Gud eller mennesker har jeg undret meg over at jeg kom hjem fordi jeg ikke var frisk. Når jeg i dag føler meg relativt frisk og opplagt – og kanskje overmodig som i morgen begir meg i vei med en halvmaraton, forstår jeg at det måtte drastisk inngrep til slik at jeg faktisk fortsatt kan stå i en aktiv tjeneste. En tjeneste som er mye viktigere for meg enn om jeg klarer å gjennomføre morgendagens løp.*
Derfor takker jeg ham som vet best selv om forståelsen av den vei han viser til tider kan være veldig stykkevis og fragmentert.

* Dersom jeg i morgen kveld siterer første setning i dagens bibellesning (Salme 119:25) er det et tegn på at jeg i tillegg har måttet ”bite i gresset” ;-)