Se hvor du går!

Et par år var jeg så heldig å få bo på Jørpeland. Da ble det noen turer opp til Prekestolen. Det var ikke direkte farlig å gå på den merka stien, men som på mange andre steder er det viktig å se hvor man setter foten. En av de virkelig korte liknelsene Jesus brukte er slik:

Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøfta?
Luk 6:35–42

Med fjellsprekker og en sugende avgrunn ned mot Lysefjorden ville jeg neppe følt det særlig betryggende om jeg hadde synsproblemer og hadde en følgesvenn med et liknende problem. Adressatene for liknelsen er mennesker som tror de har innsikt og vil veilede andre, men som er blinde for egne feil og svakheter.
I beretningen om den blindfødte kommer Jesus også med antydninger, og fariseerne tar hintet: «Kanskje vi også er blinde?» Jesu respons er alvorlig: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: 'Vi ser!' Derfor blir deres synd stående.» (Joh 9:40-41).
Jeg innrømmer det gjerne: Det er et ansvar å se – særlig når jeg ser som i et speil, i en gåte. Det er en stadig påminnelse om å være ydmyk.