Botsdrakt

Når du ser ordet ”Botsdrakt” er det mye mulig at du tenker på det gamle botsfengselet og et stereotypt bilde av fangedrakten. I religiøs sammenheng blir det å kle seg i ”sekk og aske” betraktet som en botshandling.

Jeg har bare sett det med egne øyne en eneste gang. Mine foreldre var rause og åpnet ofte hjemmet vårt for ”tilfeldig forbipasserende”. I Tromsø hadde presten ved en psykiatrisk institusjon ringt om en ”pasient”: ”Han er ikke syk – han tar bare sin religion mer på alvor enn folk flest – kan dere hjelpe ham?”
Karen hørte hjemme på en annen kant av landet, og derfor ble han boende hos oss noen dager mens formalitetene rundt hjemreise ble ordnet. En av dagene skulle ungdommene synge på kvinnemøtet. Midt under møtet ble døra fra lillesalen slått åpen – alt ble stille. Der stod mannen kledd i sekk og med aske i sitt lange hår. Stille gikk han opp midtgangen, vendte seg mot forsamlingen, løftet hendene og sa: ”Bered dere til å møte Gud!” – så forlot han salen like stille som han kom inn. Det gjorde i hvert fall inntrykk på forsamlingen (og meg) – og noen ganger gjør det også inntrykk på Gud:

Saken kom også kongen i Ninive for øre. Da reiste han seg fra tronstolen og tok av seg kongekappen. Han kledde seg i botsdrakt og satte seg i støvet.
Jona 3:1-10

Kongen og hans folks ydmyke respons på Jonas forkynnelse, fikk Gud til å endre sin plan. Boten har en plass i Guds rike – også sett gjennom Jesu kors.
Det skriver jeg mer om i morgen – Ha en velsignet dag!