Jeg har alltid sagt at Gud aldri blir noen noe skyldig. Liknelsen om den barmhjertige samaritan sier det på sin måte:
Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: 'Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.'
Luk 10:25–37
Sommeren 2004 hadde vi planlagt å bygge garasje på Brødsjø. Pga at vi hadde sagt "ja" til å reise til Moldova med lokal lønn, valgte vi å legge det på "is" for å ha litt i reserve. Vi har nemlig fortsatt et lite lån på landstedet vårt, men vi hadde leietaker. Dersom vedkommende fortsatte leieforholdet, ville leien dekke de fleste utgiftene. Så jeg sa til Magna:
Beholder vi leietakeren kan vi bygge garasje når vi har lang hjemlandsferie om tre år. I februar mistet vi leietaker, og jeg tenkte: Det var den garasjen, men OK, vi klarer oss lenge uten garasje, vi har jo ikke bil engang! En uke etterpå fikk jeg brev fra Telenor med følgende spørsmål:
"Kan vi få bygge en garasje til deg på din eiendom? Vi trenger et lite hjørne til den sentralboksen som står på eiendommen!"Ved neste Norgesbesøk stod garasjen der:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar