For et par år siden ble Gudmund Juliebø ved KRIK høyfjellssenter intervjuet om snøforholdene i påsken. Hans respons lød omtrent slik:
”Nå er det så vakkert her i Hemsedal at det må være vanskelig å være ateist!” Sant nok, og som troende har jeg alltid hatt en viss beundring for Gudsfornekterne. Jeg tenker ikke da på tvilere eller agnostikere, men på dem som faktisk slår fast at det ikke er noen gud. Når jeg skriver ”en viss beundring” er det fordi jeg generelt beundrer motstrømsmennesker. For meg er det så mange indisier som burde få alle mennesker til i det minste å holde muligheten åpen for at det faktisk kan være mer mellom himmel og jord enn ”materie i bevegelse styrt av tilfeldigheter”.
Paulus var ikke gudsfornekter, men ”Jesusfornekter”. I sitt vitnesbyrd forteller han at Jesus talte til ham og sa:
Nå vil jeg være den første til å innrømme at det å ta Jesus på alvor og bli hans disippel vil gjøre at vi går mot ”strømmen” i denne verden. Paulus fikk oppleve det til fulle, men han var aldri i tvil om at han likevel hadde valgt rett. Å stå i Guds strøm og møte verdens strøm kan utløse veldige krefter, men Paulus visste hvem som har seiret og er sterkest, og det vet jeg også!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar