torsdag 2. juli 2009

Deoxyribonukleinsyre

er sikkert bedre kjent som DNA eller ”arvemolekylet”. Her er en såkalt romfylningsmodell av en seksjon av et DNA-molekyl.

Molekylær kjemi fascinerte meg da jeg gikk på gymnaset, og jeg tror kjemien kunne blitt et studievalg dersom ikke Gud hadde kalt meg til tjeneste på andre områder. Kanskje det er derfor jeg undres: Finnes det et åndelig DNA?
Det må være et eller annet hos alle mennesker siden vi leser om:
    én Gud og alles Far,
    han som er over alle
    og gjennom alle og i alle.

    Ef 4:1-6
Hele avsnittet handler om alt det Guds barn har felles. Først og fremst er alle mennesker skapt i hans bilde. Vi er gjort lite ringere enn Gud. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter.
(Jfr. Fork 3:11).

Det har blitt gjort forsøk på å ”bevise” eksistensielle spørsmål. Døende mennesker har blitt plassert på en vekt for å se om det er vektendring i dødsøyeblikket. Hjerneaktiviteten har blitt målt på mennesker som er i dyp bønn – og hjernen viser samme aktivitet som når to mennesker kommuniserer. Likevel tror jeg aldri det vil være mulig vitenskapelig å identifisere et ”åndelig DNA”. Det er det kun Ånden som kan gjøre. Og ”Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn”
(Rom 8:16).

Det er derfor vi ”gjenkjenner” hverandre. Det er forunderlig når jeg i møte med en ukjent merker at han er en bror lenge før jeg har hørt hans ”bekjennelse”.

Ingen kommentarer: