Krokunge?

En krokunge er en som er hjemmehørende i Kroken i Drangedal kommune. Det er der vi ”bor” og har de fleste tingene våre. Vi føler oss vel tatt imot, men når blir jeg egentlig en krokunge og ikke bare en innvandrer? Spørsmålet har aldri kommet opp i Kroken, men dypere inn i Telemark husker jeg samtaler med sauheringer om samme tema. Der skulle man minst være 3. generasjons sauhering for at det skulle være ”ekte”.
Når blir noe mitt eller min identitet?
Med disse tankene som bakteppe går jeg til dagens bibelord:

Jeg har satt deg til et lys for folkeslag,
for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.
Apg 13:42-49

Disse ordene er til stor hjelp for meg fordi det er minst tredje gang de blir brukt i bibelen. Først ble de skrevet av Jesaja. Kanskje profeten tok det til seg selv. Kanskje tenkte han at det var ment til kongen som hjalp jødene hjem fra eksil – Kyros? Kanskje så han fram helt til Messias?
Da Simon holdt en åtte dager gammel baby i armene brukte han dette verset om Jesus. Her er det altså Paulus og Barnabas bruker det om sitt kall.
Jeg er ingen Jesaja, Kyros, Messias, Paulus eller Barnabas, men dette verset brukte Gud til å bekrefte mitt kall. Jeg tok det til meg første gang jeg leste det. Men så lærte jeg at det egentlig gjaldt Messias, og da kunne jeg jo ikke ”gjøre krav på det” som ”mitt” – det var som å miste ”legitimasjonen” for kallet. Derfor er det godt å lese at det også tilhørte Paulus og Barnabas – ja, det tilhører alle som vil vedkjenne seg at Gud har kalt dem til å være lys og spre evangeliet. Jeg vet ikke om det er like lett å få legitimitet som krokunge, men jeg har legitimasjon på at jeg er et lys for folkeslag – og ordet om frelse forsøker jeg å bringe til jordens ende. Hvor er jordens ende?
Siden den er rund er det akkurat der jeg er nå!