Viser innlegg med etiketten Grein. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Grein. Vis alle innlegg

søndag 15. februar 2015

Dramatisk perspektiv

Det tegnes en del bilder i Bibelen som kan gi næring til frykt. Ned gjennom kirkehistorien er frykten brukt som et maktmiddel både bevisst og ubevisst. Kirkefaderen Origenes kom fram til at alle ble frelst til slutt, men skal ha uttalt at «Dette er en oppdagelse som bør begrenses til de opplyste ettersom læren om den doble utgang har en sterkt oppdragende effekt på allmuen». Det var på grunn av denne læren om «gjenopprettelse for alle»* at Origenes ble stemplet som vranglærer.

Det er Jesu undervisning i dagens vers som er bakgrunnen for de innledende tankene:

Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner.
Joh 15:6
Det er overveiende sannsynlig at bildet peker på dommen – og som jeg allerede har påpekt flere ganger, er tiden mer eller mindre borte i Johannes-evangeliet. Dommen flyttes til «her og nå». Evangelisten skriver ikke i futurum, men i presens. Er man adskilt fra Kristus, er man allerede dømt.

Bildene leder fort til forestillingene mange har av helvetet eller i beste fall til skjærsilden. Når det gjelder det skjærsilden, som i katolsk tradisjon er en renselse som frelste sjeler må gjennomgå før oppstandelsen, mener jeg at verset her ikke kan tolkes inn i en slik tradisjon. Det er fordi verset dreier seg om dem som i utgangspunktet er adskilt fra Kristus, mens skjærsilden er testen av «byggverket» en troende har bygd på grunnvollen som er Jesus Kristus**.

Verset kan skape frykt hos oppriktig troende som er bekymret for at det er så lite frukt i deres liv. Jeg tror vi må hjelpe hverandre til å se frukten av våre liv og «oppmuntre og oppbygge hverandre» slik Paulus oppfordrer til (1 Tess 5:11). Det er spennende å hjelpe mennesker til å se frukt – de blir ofte overrasket over det de ikke oppdager selv. Kappes om å hedre hverandre! (Rom 12:10 – «1930»).

Bibelen taler klart om den doble utgangen av dette livet. Likevel er jeg usikker på om det har noen effekt å snakke om fortapelse med mennesker i vår samtid. Det virker som om det stort sett er mennesker som i utgangspunktet er religiøse, som tenker på livet etter dette, og da er det viktigere å vise Jesu godhet både i handling og ord, og formidle at dette er en forsmak på en evighet sammen med en god Gud. 

Dagens ‘manna’:

Det er mange grunner til å bli i ham.
------------------------
* Læren blir kalt «Apokatastasis-læren». Origines’ argument er at siden alle mennesker ble syndere på grunn av den første Adams fall, vil også alle bli gjenopprettet ved den andre Adams rettferdige gjerning (jfr. Rom 5:12-19) uavhengig om de tar imot frelsen eller ikke. Logikken i hans argument er at dersom jeg ikke kan «velge» statusen «synder», behøver jeg heller ikke «velge» statusen «frelst».

** Skjærsildslæren henter det meste av sin støtte i 1 Kor 3:10-15. Evangelikale kirker tror at det som ikke er bygd av Ånd bare forsvinner (brenner opp), men at vi er rene på grunn av Jesu ord og at det ikke er noen renselse uten den som skjer gjennom Jesu blod.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

fredag 13. februar 2015

...mer av det je heller itte kæin


Jeg lover at jeg ikke skal misbruke Prøysens sang flere ganger - men siden jeg bekjente min mangel på kunnskap og ferdigheter innen stell av frukttrær for noen dager siden, avslører dagens vers mer av det jeg ikke kan. Trøsten må være at det er heller ingen andre som kan – ikke engang lillebror*, selv om ingen i Guds rike er større enn minstemann:
Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.
Joh 15:4b
Jeg kan ikke bære frukt av meg selv. Den frukten Jesus snakker om er Åndens frukt og den kommer bare som et resultat av det livet som kommer fra vintreet. Bildet er et av de mest krystallklare i Johannes-evangeliet. Det er kan ikke misforstås. Derfor er det heller ingen spor av den typen spørsmål som jeg finner i de andre fortellingene og dialogene. Her er det ren undervisning. Det er ikke tvil om hva Jesus mener. Hvordan denne enheten skal opprettholdes ble det gitt et hint om i vers 3. Det handler om ordet. Det å bli i Ordet eller ordet er synonymt med å bli i vintreet. Der vil jeg være, for i det ordet er det liv. Et liv som alltid er like friskt.

Dagens ‘manna’:

Jeg, slik som vintreets grener, har kun i stammen mitt liv**

----------------------------------
* Obs der kom enda en Prøysen assosiasjon – Lillebrors vise
** fra H. A. Tandbergs sang: «Jesus har bedt oss å komme»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 10. februar 2015

…og så kjem det je itte kæin

I dag har jeg lånt en linje fra Alf Prøysens «Tango for to». Når Bibelen kommer med bilder fra samtidens agrar-kultur, kjem det je itte kæin. Jeg kan ha både hvite, grå, blå og brune fingre, men det nærmeste de kommer grønne, er når jeg en sjelden gang klipper gresset. Alt det andre overlater jeg til spesialisten jeg er gift med. Jeg har ingen problem med å forstå bildet, men jeg er glad jeg slipper å beskjære et tre:
Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.
Joh 15:2
Selvfølgelig ser jeg når ei grein er fullstendig vissen og død, men hvordan jeg skal rense ei frisk grein slik at den bærer mer frukt har jeg ikke peiling på. Kanskje det er hele poenget?

I dette bildet er det jeg som er greina. Spesialisten er vinbonden, og Jesus har allerede presentert ham som han Far sjøl. Ei grein er ikke i stand til å rense seg selv, spesialisten må slippe til. Det er mulig at bildet spriker litt dersom jeg sier at ei grein kan stikke seg bort, og forsøke å gjøre seg usynlig for vinbonden. Tanken på en annen vingård, Eden, vaker i bakgrunnen. De to som var i hagen, hadde ikke akkurat god frukt å vise fram når «vinbonden» kom på inspeksjon: Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. De «greinene» som skulle ha båret god frukt måtte gjemme seg blant trærne fordi de ikke hadde noe å vise fram, og Gud ropte «Hvor er du?».

Jeg tror tilgjengelighet for Gud er den fremste forutsetningen for økt fruktbarhet i forhold til det oppdraget han har overlatt de troende. Og er jeg tilgjengelig for Gud, tar vinbonden seg av den nødvendige rensingen.

Dagens ‘manna’:

Her er jeg!
---------------------------
* Flere ganger i løpet av feriene pleier Magna og jeg å gå over Eikåsen i Kroken. Der passerer vi blant annet det lille småbruket Eikeland som sikkert har stått ubebodd i 30 år. Det er en idyllisk plass hvor vi gjerne tar en liten pause. Det er ett epletre på tomta som ikke har fått stell siden det bodde folk der. Bildet er tatt det siste året det var mulig å finne noen epler på treet. Bildet under viser treet (til venstre) fem år senere. Nå er nesten hele treet dødt. Ingen har stelt det.


Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes