Hva tar oppmerksomheten?

Duken kan godt være 2 x 1m og være helt ren, men er det en liten flekk er det den som får oppmerksomheten.
 
Jesus gjorde veldig mange mektige gjerninger – noe Johannes understreker mange ganger, men det er underlig hvordan én får oppmerksomhet. Det kan nesten virke som om Jesus ironiserer over hva jødene er opptatt av:

Jesus svarte: «Én gjerning har jeg gjort, og dere undrer dere alle over den».
Joh 7:21

Dersom Jesus hadde tatt en pause etter dette utsagnet, er jeg overbevist om at folket hadde protestert igjen: «Nå tuller du igjen. Du har da gjort mer enn ”én gjerning”, det har vi alle vært vitner til!»

Jeg tror det er akkurat det Jesus ønsker at folket skal tenke. Hva er viktig? Alt det gode som gjøres eller den ene gode gjerningen gjort på ”feil dag”? Men om det var bare denne ene gjerningen, ville det ikke likevel være riktig å gjøre en god gjerning? Dette er grunnlaget for Jesu videre argumentasjon. Når den lamme ved Betesda hadde ligget der i 38 år, spilte vel ikke en dag fra eller til den store rollen? Kunne ikke Jesus ha ventet til dagen etter? Det kunne han sannsynligvis. Derfor var helbredelsen på Sabbaten et bevisst valg, som dermed var et viktig signal for ettertiden.

Brudd på vedtatte (formelle eller uformelle) normer kan fort bli et hinder for at det viktigste kommer i fokus. Jeg var langt fra noen ”helgen” i tenårene, men jeg brant sterkt for Jesus og for at mennesker skulle bli frelst. Likevel var flere av de voksne i menigheten mer opptatte av at håret mitt var for langt. For fredens skyld klippet jeg meg, men jeg bestemte meg for at når jeg ble voksen skulle jeg gjøre mitt ytterste for å tåle mye ”galskap” av ungdom så lenge Jesus er det viktigste. 40 år senere minner jeg meg selv på at Jesusbegeistring er viktigere enn form og metode.

Dagens ’manna’:

Uten Jesusbegeistring blir kristendommen kun en religion

--------------------------------
* Bildet er av min søster og meg - min søster til venstre :-)Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Galskap?

Det er lett å avfeie det vi ikke forstår som en form for galskap. Jeg har vært i sammenheng der Den hellige ånds nærvær har ført til sterke fysiske manifestasjoner. Noen opplever dette som så sært at de stempler det som galskap. Selv om slike manifestasjoner også er en del av min personlige erfaring, forstår jeg reaksjonene. Det som skjer må forklares.

Folket oppfattet Jesu utsagn om at noen ville drepe ham som ”absurd” og de reagerte med å konkludere med at han var gal:

«Du har en ond ånd i deg», svarte folket, «hvem vil vel drepe deg?»
Joh 7:20

Dette verset er vanskelig, men det er interessant at Johannes begynner avsnittet med å si at ”jødene” undret seg, mens han her bruker begrepet ”folket”. Det var ”jødene” som hadde snakket om drepe ham, mens det er folket som mener at Jesus har en ond ånd i seg – sannsynligvis i meningen "han taler over seg, ergo er han  ”gal”". 

Nå besto ”folket” også primært av jøder, men det kan synes som om Johannes med begrepet ”jødene” sikter til den ortodokse elite og ikke til ”allmuen”. Også jødene mente at Jesus hadde en ond ånd – men det var i betydningen at han var besatt av den onde (jfr Joh 8:48,49 & 52). Dette kommer jeg tilbake til når disse versene skal under lupen. Det virker som om det var utenkelig for allmuen at noen skulle ønske å ta livet av Jesus. Kanskje det var strategi at Jesus henvendte seg til folket?

Dagens ’manna’:

Det jeg ikke forstår må prøves på frukten og ikke avfeies som galskap

---------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes