Det som er viktig - er viktig å gir videre

Under festen i Kragerø i går hadde vi besøk av Øyvind Kristiansen og Anne-Marit og Ove Arnoldsen. Det ble et sterkt møte hvor vi fikk høre om Ove som ble frelst under vekkelses-møter ledet av Levi Fragell i 1958, Levi mistet sin tro, mens Ove ble en brennende evangelist.

 
Den første Ove ba til Gud med var klassekameraten på realskolen, Øyvind. Øyvind fikk sin disippelopplæring i friminuttene på skolen. De to mennene – som nå er i sitt 80 år, er fortsatt brennende i troen med et sterkt ønske om å gi evangeliet videre til kommende generasjoner.

Jeg tror Gud har gitt meg ordet «stafett» som tema denne høsten og jeg har annonsert det tidligere. Jeg tror ikke gårsdagens gjester visste noe om det – men alt som skjedde var en bekreftelse.

Det handler om å gi videre det jeg og alle som tror har mottatt.
Det kritiske i en stafett, er vekslingen. Noen holder for lenge på pinnen før de slipper den, noen starter for tidlig slik at de ikke får med seg pinnen. Gud er generasjonenes Gud. Dette er viktig uansett hvor vi er i livet:

Jeg besøkte et korps for noen år siden, der ‘lydmannen’ var en gutt på 10 år, som var rasende dyktig. Under talen sa jeg til tiåringen: «Når jeg kommer igjen om ti år vil jeg at «lydmannen» fortsatt skal være 10 år – og det er du som må lære ham opp!»

Paulus ga pinnen videre til Timoteus – jeg er overbevist om at Timoteus også ga den videre. Det er kristendommens DNA. Se for øvrig "Gi det videre!" som er en av mange refleksjoner om mentorforholdet Paulus hadde til Timoteus.

Jeg synes Gowans beskriver dette på en nydelig måte i diktet "Gi plass"