De fleste Bibellesere vet at Lukas skrev både et evangelium og Apostlenes gjerninger (1). Evangeliet slutter med at Jesus ble tatt opp til himmelen, mens Apostelgjerningene begynner med den hendelsen. Det er fullt samsvar mellom de to versjonene ettersom veien mellom Jerusalem og Betania gikk over Oljeberget. Beskrivelsen av hendelsen i Lukas er mye kortere, men jeg synes den er veldig vakker:
Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen.Det siste minnet disiplene har av Jesus er at han med løftede hender velsigner dem, og så blir han tatt opp til himmelen mens han velsigner. Jeg tror at det ligger en siste lekse i den handlingen.
Lukas 24:50-51
«Dere er aldri nærmere himmelen enn når dere velsigner hverandre!»
Det er klart at det siste minnet festet seg som noe viktig. Og det har fulgt alle disipler ned gjennom historien. Vi velsigner fordi Jesus gjorde det og vi vet hvorfor. Det er fordi Guds velsignelse, Guds gode ord over oss, er det beste vi kan gi og ta imot. Kanskje Jesus brukte ordene alle jøder kjente, men kanskje han sa: «Jeg velsigner deg og bevarer deg, jeg løfter ansiktet mitt mot deg og er deg nådig, jeg løfter åsynet mitt mot deg og gir deg fred!» (2). Ja, kanskje det var akkurat slik.
Dagens ‘manna’:
Jeg vil løfte hendene mine og velsigne!------------------------------------
(1) Begge bøkene er skrevet til Teofilus som sannsynligvis var en som hadde kommet til tro i menigheten i Rom.
(2) 4 Mos 6:24
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar