I går leste jeg hvordan Tomas hadde utfordret Jesus med vennene sine som tilhørere. Åtte dager senere kom utfordringen tilbake til Tomas i nærvær av den samme flokken:
Så sier Jesus til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» Joh 20:27Jeg tror jeg hadde følt meg litt flau, men samtidig glad:
«Jesus hørte meg på tross av min vantro!»
Det viser også at Jesus bryr seg om enkeltindividet. Det blir et personlig møte midt i mengden. Han ser «meg»! Kanskje opplevelsen av å bli sett av ham er viktigere enn å se «ham»?
Dette ‘spørsmålet’ må ikke tolkes som at jeg er imot å søke inn i Herrens nærhet for å ‘se’ ham. Det er viktig for meg og for alle som tror. Likevel, det å ‘se’ ham må få en konsekvens. Det var den manglende konsekvensen av troen som jeg mener Tomas savnet hos vennene sine og som gjorde at han tvilte (1).
Tenk om Johannes inkluderte Tomas-fortellingen for å vise at det var andre enn ham selv som sikkert opplevde at han var den «disippelen Jesus hadde kjær» eller den «disippelen Jesus så».
Slik skal det også være – ikke minst for dem som strever med å tro. Jesus elsker dem like mye som dem som kjenner seg trygge i troen.
Dagens ‘manna’:
Jesus har hjerte for dem som er ærlige – også i forhold til tro og tvil.------------------------------------------
(1) Se: Tenke nytt? - en tid for alt
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar