«Vi» - en forutsetning for vekst

Det nærmer seg et år siden jeg skrev om «Troens grammatikk» her på bloggen. I den serien skrev jeg at det personlige pronomenet «vi» er ordet som best beskriver fellesskapet i Jesu kropp (1). Dersom jeg slutter og tenke «vi», forsvinner grunnlaget for vekst i Guds rike.

Å tenke «vi» er også en forutsetning for at relasjonen mellom mentor og disippel skal lykkes og framme vekst. Paulus tok vare på dette aspektet da han skrev til Timoteus:

Men vi vet at loven er god når vi bruker den rett.
1 Tim 1:8

«Men vi vet» er et sterkt inkluderende utsagn for dem som favnes av «vi» - i dette tilfellet er det Paulus som inkluderer Timoteus. Samtidig blir det en kontrast til dem som ikke har forstått det Paulus og Timoteus visste. Det er ikke tvil om at Paulus mener at evangeliet gjelder alle, men utfordringen han og Timoteus hadde, var nettopp dem som gjennom legalistisk lære plasserte mennesker «utenfor». 

Dersom det er et skille jeg ikke er redd for å lage, er det nettopp i forhold til dem som begrenser Guds frelse og nåde. Da kan jeg også være med og snakke om «oss og dem», men det er for å synliggjøre at evangeliet favner alle.

Det jeg tar med meg inn i denne dagen, er tanken om enheten jeg kjenner med alle dem som «vet». I denne sammenhengen gjelder det «vi» som har sett at Guds frelsesplan handler om tro, og at målet for oppdraget er kjærlighet.

I morgen vil jeg se nærmere på hva Paulus kan ha ment med å «bruke loven rett».

Dagens ‘manna’:

«Vi» er alle inkludert i Guds frelsesplan

-----------------------------------
(1) Du + jeg = vi => fellesskap + Jesus = kropp