Det er fantastisk at Gud også velger å åpenbare seg i skjør stillhet. Etter de kraftige naturfenomenene som vi har stanset for de siste dagene – kraftig vind, ild og jordskjelv - som i seg selv ikke er et tegn på Guds nærvær, men er elementer han fra tid til annen bruker, står dette i fortellingen om Elias møte med Gud på Horeb:
Etter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden – lyden av skjør stillhet.
1 Kong 19:11b-12
Et av de sterke øyeblikkene av Den hellige ånds nærvær som jeg alltid kommer til å huske, var under bønn for Oslo i 2003. Tirsdag den 14. januar var vi nærmere 100 mennesker samlet i Templet og litt over kl. 22:00 ble vi stående i en stor ring i bønn. Plutselig ble det et sterkt nærvær, ingen falt, men en etter en la vi oss med ansiktet mot gulvet i et hellig nærvær. Det var stille lenge, og jeg tenkte «Noen må gjøre noe slik at folk ikke blir urolige». Jeg fant fort ut at det faktisk var jeg som var møteleder, men det var umulig for meg å nå mikrofonen som lå rett ved siden av hånden min. Det var Den hellige ånd som ikke ga meg lov.
En gang ble stillheten brutt. En av deltakerne hadde med seg en shofar* som han blåste en kraftig tone i. I stedet for å ødelegge den skjøre stillheten, forsterket den seg. Jeg tror vi lå slik på det harde fliselagte gulvet i nærmere en halv time. Så mange, så stille, så lenge.
Det er bare Herrens hellige nærvær som kan gjøre slik når han «bryter opp fra sin hellige bolig».
Det å oppleve at Den hellige ånd kan være som en vind som gjør det vanskelig å stå oppreist, som et jordskjelv som får hele kroppen til å skake, som en ild som gjør det umulig å la være å tale om det jeg har sett og hørt, og det å oppleve ham i en skjør stillhet skaper en ærefrykt for hans mangfoldighet – og det stopper ikke enda. Det er flere bilder igjen – og også når jeg er ferdige med dem vil jeg kun ha formidlet et glimt av han grenseløshet.
Dagens ‘manna’:
Det å oppleve at Den hellige ånd kan være som en vind som gjør det vanskelig å stå oppreist, som et jordskjelv som får hele kroppen til å skake, som en ild som gjør det umulig å la være å tale om det jeg har sett og hørt, og det å oppleve ham i en skjør stillhet skaper en ærefrykt for hans mangfoldighet – og det stopper ikke enda. Det er flere bilder igjen – og også når jeg er ferdige med dem vil jeg kun ha formidlet et glimt av han grenseløshet.
Dagens ‘manna’:
Vær stille for Herren, alt som lever!
For han bryter opp fra sin hellige bolig.
Sak 2:17
-------------------------------------------
* Shofar er bukkehornet de jødiske prestene blåste på (se bildet).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar