Kjennetegnene

Forleden møtte jeg en gruppe mormonere da jeg «humpet» ut av heisen. Jeg visste det før jeg så de svarte navnemerkene. Måten de kler seg på er like avslørende som Frelsesarmeens uniform avslører min egen tilhørighet. 

Jeg vet at jeg er kommet til Amish-Country når jeg må kjøre forbi en fin vogn trukket av en velstelt hest og ser mennesker kledd i klær som var vanlige for 200 år siden.

«Vi må være forsiktige så vi ikke blir det 21. århundrets ‘Amish-folk’» sa Frelsesarmeens General, John Larsson, da vi gikk over i et nytt millennium. Det var ikke en kritikk av en annen kristen gruppe, men en påminnelse om hvilke kjennetegn som til enhver tid må være det mest framtredende. Det indre er viktigere enn det ytre, og nået er viktigere enn fortiden.

Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn, er at vi elsker Gud og holder hans bud.
1 Joh 5:2

Et av kjennetegnet på Johannes er at han gjentar sannhetene som er viktige for ham å få fram – gjerne flere ganger og speilvendte. Det hadde vært like naturlig for ham å skrive: Kjennetegnet på at vi elsker Gud og holder hans bud, er at vi elsker Guds barn.

Hva hjelper det om jeg bærer uniform, hvis jeg ikke har kjærlighet? Hva hjelper det med de gode gjerningene dersom de ikke er drevet av kjærlighet? Hva hjelper det om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet – og så kunne jeg fortsatt videre inn i kjærlighetskapittelet til Paulus og konkludert med at «da er jeg intet!» (1).

Dagens ‘manna’:

Kjærligheten skal være kjennetegnet.

--------------------------------------------
(1) 1 Kor 13
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’