Hva skjer nå?

Planen var å slutte med å poste daglige refleksjoner når jeg ble ferdig med Johannes’ første brev. Primært fordi jeg synes det er unaturlig å skrive på norsk når jeg ikke lenger jobber i Norge. Det er heller ikke naturlig å skrive på engelsk som er «kontorspråket», men engelsk er ikke første språk i noen av landene vi arbeider i. Det vil også ta for lang tid for meg å skrive på russisk som heller ikke er første «offisielle» språk der vi har vår tjeneste, og i Romania er det svært få som forstår det.

Sekundært vurderte jeg å stoppe fordi jeg tenkte at «leserne» sikkert hadde fått mer enn stor nok dose av mine tanker om tro og liv, men det burde vist på antallet lesere, og dere blir stadig blir flere.

Derfor kommer en blogg i dag. Den blir den første i det jeg vil kalle et prosjekt. På grunn av at jeg fortsatt kommer til å være rekonvalesent i en del uker, vil jeg redigere innholdet til boken jeg lenge har sagt at jeg vil skrive, nemlig «Troens grammatikk!». Jeg vet ikke om det blir tittelen på boka, for «grammatikk» er så pass sært at det skremmer vannet av dem som hatet grammatikk da de gikk på skolen. Og jeg vet at de er mange for jeg var selv en av dem – men, det er mange språk siden.

Jeg har forsøkt å lære språk uten å tenke grammatikk, men det nytter ikke for meg. Ordene faller fra hverandre dersom de ikke har knagger de kan henges på. Det blir som en kropp uten skjelett. Det er skjelettet som gjør at kroppen kan stå oppreist. For målet med troen er at den skal hjelpe meg å stå fast:

Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.
Ef 6:13

Det blir mer om forholdet mellom tro og språk de nærmeste dagene.

Dagens ‘manna’:

Det handler om å bli stående (1)

-------------------------------------------
(1) «Å stå» var også temaet for talen under kongressen 2013
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"