Hvordan kan jeg elske Gud?

Jeg tror at det å ha levd "tett" med Johannesevangeliet og Johannesbrevet i til sammen snart tre år, har forberedt meg på den blinde ondskapen jeg fikk møte i Istanbul for en drøy uke siden.
 
For et par dager siden skrev jeg: «Fordi jeg elsker, kjenner jeg at jeg lever. Jeg elsker Gud…» …og det ønsker jeg av hele mitt hjerte, men hvordan gjør jeg det rent praktisk? For det å elske Gud er ikke kjærligheten. Akkurat det slås fast av Johannes i dagen vers:

Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud,
1 Joh 4:10a

Hva kjærlighet er kommer i fortsettelsen, for kjærligheten er «at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder».

Kjærligheten er å elske det Gud elsker, altså mennesker – og – å sørge for at de får kjennskap til at det fins en soning for synd. Jeg tror at de som gjør ondt, innerst inne vet at det de gjør er galt. Da jeg var ung leste jeg følgende banale setning: «Far ga Ole en omgang juling og sa: ‘Jeg skal lære deg å slå dem som er mindre enn deg!’ – og det lærte Ole!» men det banale kan ofte inneholde masse sannhet.

Dersom jeg møter ondt med ondt, bekrefter jeg at ondt er OK. Møter jeg den som gjør ondt med Guds kjærlighet, kommer jeg også med håp om at det er en soning for det onde. Det er derfor det er tro, håp og kjærlighet som blir stående. De fleste mennesker er faktisk mottakelige for det budskapet. De lengter etter å bli favnet av godhet fordi de trenger håp, de trenger noe å tro på.

Dagens ‘manna’:

Å elske Gud, er å elske det han elsker!

-----------------------------------------------

 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’