Å bli regnet med

Selv om det er sannsynlig at pensjonsalderen er 70 når jeg når «grensen», nærmer den seg med rask fart. Jeg blir stadig minnet om det fordi mennesker jeg opplever som jevnaldrende går over i pensjonistenes rekker. Uavhengig av det, har jeg som «pastor» gjort mange hjemmebesøk til eldre, og det ligger ofte en sorg i følelsen av ikke lenger å bli regnet med.

I boken «Veivisere» skriver Magnus Malm at Gud 
egentlig ikke trenger oss, men at han velger å virke gjennom oss. I sin kontekst bruker Malm dette som en frigjørende argument for slitne disipler. Dagens vers er et eksempel på «å bli regnet med» selv om det man har å bidra med i prinsippet ikke er nødvendig:

«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem.
Joh 21:10

For en som metter mange tusen mennesker med fem brød og to fisker, vil det være uproblematisk å bespise syv slitne fiskere. Men det å anerkjenne dem for det de har gjort, og motta fangsten de kommer med, inkluderer dem i fellesskapet med ham. De blir sett og verdsatt. Det er viktig for pensjonister, det er viktig for barn, ja, for mennesker i alle aldre. I Guds rike har vi alle noe å bidra med! Vi er Guds medarbeidere – det ansvaret er både en glede og en smerte. Jeg må aldri glemme at det også er å få sitte ned og hvile i fellesskapet.

Dagens ‘manna’:

I Guds rike har vi alle noe å bidra med slik at alle også kan hvile.

---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes