Kjent gjennom kjente

Veldig ofte blir vi kjent med nye mennesker gjennom noen vi kjenner allerede. Det er et tegn på tillit når en venn av meg presenterer meg for en av sine venner. Kjennskap og vennskap er sentrale verdier som Jesus setter fokus på i Johannes-evangeliet. Det ligger også som en nerve i dagens vers:

Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg.
Joh 17:25

«Vennene mine vet nå at du Far har sendt meg!» - leser jeg, og det må Far ha oppfattet som en takksigelsesbønn. Muligheten for en kjedereaksjon av enorme dimensjoner og konsekvenser er nå tilstede: «Vennene mine kommer til å presentere meg for sine venner! Det betyr at de som er av verden kommer til å bli kjent med meg gjennom vennene mine, og da blir de også kjent med deg Far – er det ikke flott? Nå kan jeg fullføre oppdraget, for nå er det noen som vet hva som har skjedd og kan fortelle om det.»

Jesu bønn nærmer seg slutten. Det samme gjør livet hans. Disiplene må ha ant spenningen, men forsto de konsekvensene av at han faktisk var i ferd med å overlate oppdraget til dem? Jeg tror ikke de forsto, fordi det snart 2000 år senere fortsatt er et mysterium at han våger å satse på noe så skrøpelig. Men det er det han fortsatt gjør. Han blir fortsatt kjent gjennom kjente.

Dagens ‘manna’:

Jesus gjøres kjent gjennom dem som kjenner ham!

---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes