Konturer av radikal kjærlighet

Da jeg var på offisersskolen for 40 år siden, hadde vi besøk av en jødisk rabbiner som selvfølgelig tok sin tro på alvor. Han valgte likevel å fortelle noen selvironiske vitser for å myke opp stemningen – og det klarte han. Her er en av historiene: En ortodoks jøde ble fortvilt da han oppdaget at sønnen var blitt en radikal kristen. Umiddelbart dro han for å snakke med rabbineren i synagogen. Da rabbineren hørte det utbrøt han: «Har det skjedd med din sønn også? Min sønn er også blitt med i Jesus-bevegelsen. Vi må søke råd hos Jehova!» Sammen ba de to fedrene til Jehova og forklarte ham situasjonen, og Jehova svarte: «Og dere tror at dere har problemer med sønnene deres – hva skal da jeg si?».

Guds sønn er radikal – fordi Gud er radikal. Paradokset er at det er kjærligheten som gjør Far og Sønn radikale. For søkende mennesker, vil møtet med den radikale kjærligheten være det de leter etter – og det finnes veldig mange mennesker rundt meg hver dag som er i den kategorien. De er glade for det de ser og hører. De hater ikke. Det er viktig å huske når fokuset i dette avsnittet er på verdens hat og forfølgelse av troende. Men, som jeg har skrevet i flere refleksjoner den siste tiden,  den radikale kjærligheten (helligheten) er provoserende på verden, og da truer den dem som elsker verdens verdier framfor sannhet og rettferdighet. Derfor ender noen mennesker opp med å hate, og Jesus må igjen minne om at:

Den som hater meg, hater også min Far.
Joh 15:23

…og da er det noen som også vil hate radikale etterfølgere av Jesus. Fordi vi representerer en som er så mye større enn oss selv, en kjærlighet som denne verden aldri vil forstå, og som jeg i beste fall bare aner konturene av.

Dagens ‘manna’:

Jeg aner konturer av en radikal kjærlighet!

…………………….
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes