Hva er dommen?

Jeg har vært i kulturer hvor tanken er at man først er skyldig dersom man blir tatt på «fersk gjerning». Tanken følges opp med at da er du også allerede dømt. Men selv i slike situasjoner kan man forsøke å finne unnskyldninger, som Adams forsøk på bortforklaring ved å skylde på: «Kvinnen som du ga meg å være sammen med» (1 Mos 3:12). Adam får det til å høres ut som om det er kvinnens skyld, eller i siste instans Guds. 

Sånt sett liknet min grandnevø litt på vår felles stamfar da han for noen dager siden, ble tatt på «fersken» med blyant i hånden etter å ha tegnet på stueveggen. Bortforklaringen kom spontant: «Det var broren min!!!». Kjenner jeg min niese rett, fikk han en mild, men rettferdig «dom». Men var det ikke egentlig hennes skyld siden det sannsynligvis var hun som hadde kjøpt blyanten?

I Johannes-evangeliet har jeg tidligere stanset for Jesu uttalelse: «Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd»* i innlegget «Domsavsigelse», og i dag utdypes domstanken:

Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.Joh 16:11

Verden blir dømt ut fra hva den gjør med troen på Jesus, men den regjeres av en «fyrste» som er dømt gjennom Jesu død og oppstandelse. Både synd, rettferdighet og dom handler først og fremst om den personlige trosrelasjonen til Jesus. Akkurat det er Den hellige ånds oppgave å vise verden. Mens min oppgave er å vise verden Jesus. Så klart og så enkelt!

Dagens ‘manna’:

Verdens fyrste er dømt!

-----------------------------------
* Joh 3:18