Forfølgelse – en forenklet forklaring?

Jo dypere jeg dukker ned i Johannes, dess sterkere blir min pasifistiske overbevisning. Dagens refleksjon blir preget av denne overbevisningen. Det betyr ikke at jeg ikke har respekt for dem som kommer til annen konklusjon. Jeg innbiller meg at jeg kjenner de fleste argumentene på begge sider. Jeg ser også at dersom jeg aksepterer to-regimentslæren, vil det være mulig å gjøre noe denne verden forventer av meg som går på tvers av idealene i Guds rike. 

Men til dagens vers:

Alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navns skyld. For de kjenner ikke ham som har sendt meg.

Joh 15:21

De som forfølger kristne gjør det fordi «de ikke kjenner ham som har sendt Jesus». Johannes ser logikken: Hadde de trodd at Jesus var sendt av Gud og at de to er ett, ville de ha kjent Gud. De ville kjent ham som en som gjør godt, som leger, som gjenoppretter og som er full av nåde og sannhet. Da ville de ikke kunne ha forfulgt og drept dem som bekjente seg til hans navn.

Og da blir mitt spørsmål: 

Dersom de hadde kjent ham kunne de da forfulgt og drept noen som helst?

Det er her pasifisten dukker opp, men foreløpig er det på sett og vis åpent for «forsvar». Nå kjenner jeg slutten på evangeliet og vet at det også kan stilles spørsmål om «forsvar» er legitimt dersom man kjenner ham som sendte Jesus. Men om jeg velger å være i det foreløpige, må det være lov til å stille spørsmålet om «kristne lands» aggressive krigføring ned gjennom historien inkludert vår samtid, har gitt muslimer grunn til å tro at de kristnes Gud er mindre krigers enn Allah. Kjenner de kristne landene ham som sendte Jesus? Hvis ikke behøver jeg i hvert fall ikke undre meg over at det i kristne land – inkludert Norge - er mange som hater de kristne.

Dagens ‘manna’;

Alt handler om å kjenne Jesus!

------------------------------------

 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes