Å se det store perspektivet

Det umiddelbare behovet kan ofte hindre oss i å se det store perspektivet. Det var den erkjennelsen som fikk William Booth til å uttale at vi ikke kan forkynne evangeliet til mennesker med tomme mager. Dersom sulten gnager er jeg neppe mottakelig for dype åndelige refleksjon og dersom jeg holder på å drukne er behovet for luft mye viktigere for meg enn å huske rekkefølgen i Maslows behovspyramide.

Jesus har allerede adressert «Elefanten i rommet» som stenger synet for det store perspektivet og fortsetter:

Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere.
Joh 16:7

Jesus sier at hans fysiske nærvær står i veien for en løsning som er bedre for lærlingene. Deres sorg var knyttet til det å miste en nær venn. Det er klart at en slik situasjon gjør det vanskelig å «løfte blikket». I tillegg var det Jesus fortalte om Talsmannen noe de absolutt ikke hadde et forhold til. Jesus tilhørte det «kjente», mens Talsmannen tilhørte det «ukjente». Når valget står mellom det kjente og det ukjente, velger jeg ofte det kjente – og da kan jeg gå glipp av det store perspektivet.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil bli kjent med det ukjente

----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes