«Herlig fred!»

I min ungdom brukte vi ofte å si «Herlig fred!» som et uttrykk for oppgitthet. Jeg aner ikke hvorfor oppgitthet kan beskrives med herlig fred, men kanskje det var fordi man manglet ord og derfor lot problemstillingen hvile i fred?

Uansett er det forskjell på fred. Det kommer klart til uttrykk når Jesus nærmer seg slutten av den første bolken med undervisning før påskens drama utspiller seg i hele sin bredde:

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir.
Joh 14:27

I beste fall kan det oppstå en form for «fredstilstand» for kortere perioder. Men spenninger oppstår hele tiden – vi er i en slik spenningstilstand nå når den såkalte dommedagsklokka er skrudd fram til tre minutter på tolv. Likevel – midt i et tilsynelatende kaos av systemer som kommer i strid med hverandre – kan jeg motta en fred som fullstendig overgår den freden som verden kan gi. Det er fordi den ikke er av denne verden, men likevel kan den mottas og bli en del av den vissheten man leve i her i tiden. Det er definitivt en «herlig fred» og da med et positivt fortegn og innhold. Hans fred er fullkommen.

Dagens ‘manna'

Det finnes bare én fullkommen fred.

------------------------- 
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes