Merke og kjenne

Ordene i overskriften kan i flere sammenheng fungere som synonymer. Jeg kan for eksempel spørre: «Merker/kjenner du at det er blitt kaldere?» når det er endring i klimaet. Eller kommentere: «Jeg merker/kjenner det godt når du masserer den ømme skulderen» når jeg får fysioterapi. På den andre siden kan jeg merke en persons nærvær uten å kjenne vedkommende i det hele tatt. Akkurat dette tror jeg er viktig for dagens refleksjon:

…han (Far) skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.
Joh 14:16-17

Det er et interessant skille Jesus gjør mellom «verden» og «dere» (disiplene). Verden er opptatt av å se. Det var derfor «Gud sendte sin Sønn til verden» - han gjorde seg med andre ord synlig for verden for at verden skulle bli kjent med ham. Men når verden ikke tok imot ham og ble kjent med ham, var det «rettferdig» at han skulle gjøre seg usynlig for verden* - fordi de som hadde tatt imot ham (disiplene) også ville kjenne ham når han igjen kom til dem som Talsmannen – sannhetens Ånd.

Det er her jeg mener at det er viktig å understreke at selv om verden ikke kan ta imot sannhetens Ånd fordi de ikke kjenner ham, så betyr ikke det at de ikke kan «merke» ham. Men det forutsetter at de som kan ta imot ham, gjør det, og på den måten gjør ham synlig for verden slik at de får en ny sjanse til å bli kjent med ham. Da vil de også bli kjent med sannhetens Ånd som de allerede er i stand til å merke.

Dagens ‘manna’:

Sannhetens Ånd kan merkes av alle!

----------------------------
* Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. (Joh 16:10)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes