En av dem, den disippelen som Jesus hadde kjær, lå ved siden av Jesus ved bordet.Det er første gang at forfatteren av evangeliet beskriver seg selv på denne måten*. Det er ikke vanskelig å identifisere ham som Johannes, men hva var det som gjorde at han var «helt spesiell»?
Joh 13:23
Jeg har reflektert over dette tidligere i evangeliet, men da knyttet opp mot beskjeden til Jesus om at Lasarus «han som du er så glad i, er syk». I den refleksjonen konkluderer jeg at alle som opplever Jesu kjærlighet føler seg unike. Gud er kjærlighet (1 Joh 4:8). Derfor er kjærlighetens guddommelige egenskap at den får den som blir elsket til å føle seg unik. Det er fordi Gud selv er unik og når jeg møter hans kjærlighet til meg slik den viser seg i Jesus, og tar imot det han har gjort for meg, blir det Gudsbildet jeg er skapt i gjenopprettet. Da blir jeg «unik» fordi Gud er unik, og fordi det har skjedd med meg, er det å føle seg elsket den mest naturlige reaksjon som finnes.
Så hvem er den helt spesielle disippelen?
Johannes, ja – og Peter, Johanna, Bartilomeus, Susanna, Origenes, Ignatius, Birgitta, Catherine, Ola, Frederik og Eva som noen av dem som hører med til alle dem som tok imot ham. Og da blir
dagens ‘manna’ selvfølgelig:
Og jeg!----------------------------
* Det forekommer også i 19:26, 20:2 og 21:7-25 hvor det også framkommer at det er han som er forfatteren.
** En helt spesiell disippel i november 1973
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar