Hvorfor var det så stille?

Da Bodil Arnesen hadde utfordret publikum om å ta imot Jesus og sunget velsignelsen i Kilden kulturhus sist lørdag, ble det fullstendig stille i nærmere 30 sekunder før applausen startet. 

Det kan være flere grunner til at det var stille, men jeg tror at de fleste tilstedeværende opplevde et hellig nærvær. Jeg la merke til at tårene rant på flere av dem som sto rundt der jeg sto. Dette forunderlige nærværet av noe som ikke kan forklares rasjonelt, men som likevel får oss til å innse at det er noe større. Er det ærefrykt som gjør at vi velger stillheten? Eller er vi redde for at ord eller lyd vil jage «nærværet» bort? 

Hvorfor var det så stille da Jesus vasket føttene til disiplene? Handlingen var jo så langt fra forestillingen om hva som er en «hellig handling» det går an å komme. Kan det tenkes at disiplene likevel hadde en opplevelse av at de var med på noe som var langt større enn dem selv? Jeg tror det, og jeg tror også at de ikke skjønte mer enn akkurat det.

Det er interessant at Jesus ikke vasket Peters føtter først. Jeg tror det var fordi Jesus ville gi rom for den stille, hellige undringen. Jesus visste sannsynligvis at Peter ville bryte stillheten og komme med spørsmålet de fleste satt med:

Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?»Joh 13:6

Spørsmålet er ganske typisk for oss mennesker. Vi stadfester ofte det vi ser med et spørsmål. Selvfølgelig vasket Jesus føtter. Peter har vært vitne til at det hadde skjedd med de andre disiplene. Spørsmålet hans er derfor enten en bønn om forklaring, eller en indirekte kritikk av det som foregår. Han merket helt sikkert at han var med på noe spesielt. Det kan også være at han merket at det var et hellig øyeblikk, men opplevelsen ble vanskelig, ja, nesten plagsom fordi han ikke skjønte hva som foregikk. Jeg tror mange også i min samtid har problemer med å takle Guds nærvær ganske enkelt fordi de ikke forstår. De vil kanskje definere det som «klamt» - eller bruke begrep som «manipulerende» eller «suggesjon», men innerst inne er det et eller annet som sier dem at «det er noe her». Hva vil skje dersom alle troende ble bærere av et «nærvær» som gjorde at de som møter oss, tenker «det er noe her»?

Dagens ‘manna’:

Det er noe her!

--------------------------------------------

 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes