Sterk påstand

Da vi var på konferansen «Sendt for noe større» i mars, var det flere som kom med selvironiske bemerkninger om predikanters tendens til å snakke med store bokstaver, male med bred pensel – eller kall det hva du vil. Det er mye mulig at mannen som var født blind, hadde rett i sin påstand:

«Så lenge verden har stått, har ingen hørt om at noen har åpnet øynene på en som er født blind»
Joh 9:32 

– men det er en påstand som ikke er etterprøvbar. Og det er en utfordring når det som kommer fram i forkynnelse ikke er verifiserbart. Samtidig er forkynnelse en vandring i troens landskap, og selv om det som forkynnes kan verifiseres – som f. eks. at det har skjedd en fysisk helbredelse – vil påstanden om at det er Gud som står bak i beste fall kun være en sannsynlighet og ikke et bevis. Når jeg lytter til forkynnelse må jeg derfor velge: Vil jeg tro, eller vil jeg ikke tro.

Mannen som akkurat hadde fått øynene åpnet, argumenterte på denne måten for å sannsynliggjøre at Jesus kom fra Gud. Det samme har «predikanter» som har fått «øynene» åpnet i alle generasjoner siden forsøkt å sannsynliggjøre:

«Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ikke gjøre noe.»
Joh 9:33

Temaet er typisk i Johannes-evangeliet. Uten Gud kunne ikke Jesus gjøre noe, og uten Jesus kan ikke jeg gjøre noe:

«Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.»
Joh 15:5

Dagens ‘manna’:

Jeg blir der jeg kan gjøre noe!

---------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes