Gyldig eller ikke?

Mange av oss har vært vitne til en kulturkollisjon av dimensjoner når vi har sett nyhetsinnslag fra rettergangen i saken mot Joshua French. Det er vanskelig å forstå hvilken kultur som ligger bak det spillet som utspant seg. Aktor, Oberst Katenda Nkulu, brukte stemme og fakter som for meg virket ganske fremmede i en rettssal. 

Men, han hadde også poeng som objektivt sett var relevante. Et slikt var for eksempel da han viftet med oversettelsen av de norske rettsmedisinernes erklæring og skrek at det ikke var mer verd enn et flyveblad fordi det ikke var undertegnet.

Det tok meg noen uker i Moldova før jeg fant ut hva som ga et dokument gyldighet, og det som var det aller viktigste å ta vare på av «jordisk gods» var Frelsesarmeens unike stempel. Det, sammen med en gyldig signatur, var det eneste som ga våre papirer gyldighet. Derfor var det viktig at disse elementene også var på plass i dokumenter som ble levert oss.

Fariseerne kan virke veldig kritiske overfor Jesus, men jeg må innrømme at de hadde et godt poeng da de svarte på Jesu proklamasjon med følgende påstand:

«Du vitner i egen sak, ditt vitneutsagn er ikke gyldig.»
Joh 8:13

De reiser en viktig problemstilling i forhold til et hvert vitnesbyrd som involverer tro. Da jeg som ung sang den flotte sangen «Min Jesus lever», slet jeg med påstanden «hans tomme grav beviser at han lever i dag». En slik påstand er ikke gyldig. Det kan være mange grunner til at graven var tom. En av dem kan være at han sto opp, men om det kan bevises at han sto opp, er det ikke et bevis for at han lever i dag. At han lever i dag kan ikke bevises, men jeg håper det vises i livene til hans etterfølgere.

Dagens 'manna':

Det som ikke kan bevises må vises!

------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes