Takk

Jeg ønsker å være raus med å takke. Når jeg gjør opp status, har jeg uendelig mange grunner til å være takknemlig og svært få grunner til å klage. Likevel har klagene en evne til å få oppmerksomhet. De er som den lille svarte flekken på den store hvite duken. Takk og lov for at det går an å sette en blomstervase akkurat der!

Jeg er takknemlig for familie, kolleger, venner og mennesker jeg møter. Sist fredag reiste jeg for eksempel med toget fra Oslo til Moss og fikk en hyggelig samtale med en medpassasjer som jeg aldri har møtt. Sånt gir grunn til å takke, men er det slike opplevelser som ligger til grunn for formaningen om:

… å bære fram … takk for alle mennesker?
1 Tim 2:1

Jeg tror oppfordringen har med seg et element av generell takknemlighet for alle mennesker ene og alene fordi et menneske er så verdifullt. Det kan også ligge et element av å takke Gud på vegne av alle mennesker: Som dine skapninger, takker vi deg Gud. Men fordi denne formaningen står i en sammenheng og kommer til slutt*, tror jeg takken summerer opp to viktige sannheter:

1) En takk for at frelsen er for alle mennesker
2) En takk for at bønnen for dem er hørt

Dagens ’manna’:

Takk for alle mennesker!

___________________________________
* Jeg kommer tilbake til rekkefølgen i morgen.